Silje -om livet og sånnt ..

Det er ikke ofte jeg skriver her. Jeg har vært flink den siste tiden, ting går bra. I perioder. Jeg har funnet meg en dagbok til å skrive ned alle vonde følelser og tanker, eller bare for å oppsumere en dårlig dag. Det står ikke om så mye bra i den boka. Når jeg har det bra har jeg ikke inspirasjon til å skrive.

Jeg går ikke lengre i samtaler hos psykolog, så jeg prøver å ta tak i problemene mine selv når de oppstår. Det er så uendelig mye vanskeligere enn hva det høres ut som. Jeg savner å være sterk.
Ikke det at jeg noen gang har vært sterk, men jeg har hatt en "stål side" der ingenting av det vonde vises. Den er borte nå, den ble borte for ganske lenge siden. Jeg er sårbar og usikker på meg selv. Hvordan skal jeg fungere normalt, i en normal verden?

Noen dager er helt fantastiske kjennes det ut som. Hvorfor må nedturene komme så alt for fort? Hvorfor kan ikke jeg bare få nyte lykken?
Jeg sier ikke at jeg ikke har det bra. Det har jeg. Jeg er gift med en fantastisk flott, og ikke minst forståelsesfull mann. Han skjønner meg, på en måte som ingen andre gjør. Jeg elsker han av hele mitt hjerte. Og til og med når vi ikke har det bra, så har jeg det så mye bedre med han enn hva jeg ville hatt alene, eller sammen med noen andre. Han lar meg være meg. Jeg ville ikke bytta det mot noe.

Det er alt det andre jeg gjerne skulle ha bytta bort. Alle de vonde minnene, alle de triste dagene, søvnløse nettene. Jeg har bare lyst å bli ferdig med det. Jeg har lyst å leve ett liv der jeg ikke lengre trenger å bli styrt av fortiden, eller redselen for at ting som har skjedd, kanskje en dag vil skje igjen.
Jeg er lei av å se meg over skulderen. Ikke nødvendigvis for noen, men ofte for noe. Noe vondt, eller farlig. Noe som kan gjøre den alt for flotte dagen min, til ett mareritt. Jeg er lei !

Alt dette skrivet blir bare kaos, men jeg trenger å få det ut. Jeg trenger å vite at det ikke bare står skrevet ned i en bok bare jeg leser, men at faktisk noen andre kan få se hvordan det føles å være meg. Kanskje kjenner noen seg igjen i dette, og kan gi meg råd. Eller så kanskje noen andre som har det vanskelig kan snakke med meg, og dele sine erfaringer. På denne måten kan det hjelpe. Ikke bare meg, men også andre.
Jeg kommer ikke til å linke til dette innlegget noe sted. Jeg legger det ikke ut på facebook, eller på den andre bloggen. Hvor mange som leser dette er da ikke godt å si. Om det i det heletatt er noen som leser dette, vet jeg jo heller ikke ..

Det er bare godt for meg å vite at noen kan lese det ! At jeg ikke er bare meg ..
helt alene i verden .. Slik det føles noen dager !

Kanskje vi snakkes snart, selv om jeg håper det blir en stund til jeg vil ha behov for å dele tankene mine her.
til neste gang: Lev livet, som om det snart er slutt ! Grip hver sjanse dere får til å smile ..... (det skal jeg gjøre en dag) 

-Silje ♥

 Hei Hei.
selv om ikke denne bloggen er i bruk lengre, og det sikkert ikke er noen som leser den, har jeg alikevell ting jeg ønsker å dele. Og synes ikke det passa seg helt på den nye bloggen min.

Jeg har det veldig fint for tiden. Såklart kan det gå litt opp og ned, med meg som med alle andre her i verden. Jeg har perioder enda hvor jeg er trist og lei, og kanskje litt lengre nede enn til vanlig. Heldigvis ikke like ille som det var før.
jeg valgte å starte det nye året med blanke ark. og det føles innmari godt faktisk.

Såklart vil jeg alltid huske hvordan det var før. Jeg vil alltid bære på minnene av alt det jeg har vært gjennom. Alt jeg har opplevd, både på godt og på vondt.
jeg har mista mange folk jeg var nære, og som jeg savner. Jeg kommer aldri til å glemme noen av de selv om vi ikke henger sammen lengre. På ett tidspungt måtte jeg bare innse at enkelte ikke var bra for meg, selv om jeg var aldri så glad i de. Andre har jeg mista kontakt med av andre grunner. Folk har bare sklidd lengre og lengre unna. Og det er ikke ett bevisst valg jeg har tatt.

Selvfølgelig er det sårt å tenke tilbake noen dager. Mens andre dager kan det være godt.  Noen dager klarer jeg å fokusere på det positive med at ting er som de er, mens andre dager kan jeg ha en litt mer negativ vinkling på ting.
Det varierer, og jeg føler at det er slik det skal være.

Er så mye som har skjedd i livet mitt. Ting jeg ikke deler her inne, og selv om jeg ikke har en like personlig blogg nå, som denne, håper jeg at noen av leserne mine enda er med meg. Det er også dager jeg ønsker å gå tilbake hit for å skrive, men er redd for å havne tilbake i gamle vaner når jeg utlverer så mye av livet mitt.
Bare for å oppdatere dere få som er igjen å leser her av og til, tenkte jeg å komme med noen av hovedpungtene i livet mitt for tiden.

• Jeg skal gifte meg. Dere kan lese mer om bryllupsplanleggingen HER!!!!
• Jeg slutta på skolen. Da dette føltes som rette valget for meg med tanke på motivasjon, fravær og andre faktorer som spilte inn.
• Har flytta i leilighet. Trives godt der om dagen, men natta er ganske skummel.
• Tilbringer masse tid sørpå sammen med min flotte kjæreste ♥og han er en del hos meg...
• Men verst av alt, jeg bynner å legge småord om til kjærestens dialekt.. og det er ikke bra .. 

Dette var igrun det jeg kom  på i farta, men kanskje kommer jeg på noe mer. Nå som jeg endelig føler meg ferdig med denne bloggen, kan det godt hende at jeg innimellom kommer med noen innlegg her inne også. Men i all hovedsak lar jeg det nye livet gå over i den nye bloggen.

Dere kan finne den nye bloggen min på: www.siljepredosin.blogg.no

Håper alt er fint med dere alle sammen, så kanskje vi blogges snart.
-Silje... 

heisann alle !
jeg har nå laga meg en ny blogg, som du kan finne HER. Dette fordi jeg føler at jeg skal legge denne bloggen bak meg nå.
På den nye bloggen vil ting kanskje være mindre dystert, og dere vil slippe å bli dratt ned i mine tyngre perioder.
prøver å få passordbeskytta denne bloggen, for vil gjerne beholde den, men har innsett at den kanskje ikke er helt heldig å ha lengre.

Håper å se at mine faste lesere (som foresten suger på å kommentere, men jeg ser at følger med) også følger meg til den nye bloggen !

-S

Kraften inni meg, varierer veldig. Min selvkontroll kan også variere veldig. Akkurat nå har jeg kontroll. Om den er god, eller ikke, er jeg til tider veldig usikker på. Nå er det en slik tid. Nå vet jeg ikke hvor lang tid det vil ta før jeg er uten kontroll. Uten mulighet til å slutte eller til å se tilbake.
Jeg har ikke lyst til å fucke opp noe. Det har jeg virkelig ikke .. Samtidig har jeg uendelig lyst til å finne på noe faenskap. Jeg trenger litt fart og spenning. Noe action i hverdagen! Faen livet mitt er kjedelig for tiden altså!

Etter å ha vært psykisk syk lenge, kan man da bli helt frisk? Når jeg sier frisk da, så mener jeg ikke som i at man fungerer i hverdagen, for det er det mange som gjør til tross for at de sliter psykisk. Jeg mener å være symptomfri, og ikke lengre slite med de vanskene man tidligere har hatt psykisk. Jeg mener å være frisk i den forstand at du er på samme nivå som andre, som aldri har vært syk.

Jeg sier ikke at man kan, eller ikke kan bli frisk. Jeg bare lurer på det.
Stadig er det snakk om folk som har vært kjempesyk, og som plutselig blir frisk. For meg virker dette helt utrolig. Helt urealistisk, og så langt fra sannheten som man kan komme. Det er rett og slett bare ikke logisk. Ikke for meg.
Jeg klarer ikke å se for meg en verden uten tvangstanker, ønsker om å skade meg selv, eller å en da leve uten den dårlige samvittigheten jeg til tider får når jeg spiser. Jeg ønsker såklart ett liv som frisk, men for meg er realiteten den at jeg alltid vil ha mitt å slite med..

Jeg ber ikke om å bli helt frisk, eller helt normal om det er det du ønsker å kalle det.
Alt jeg ber om, er å en dag kunne fungere normalt i samfunnet : )

kjenner at jeg gleder meg masse til jul nå. Bare ta det helt med ro sammen med kjæresten og familien min. Kjenner også at jeg trenger det. Trenger en liten pustepause før jeg skal tilbake på skolebenken igjen etter en ferie som kommer til å bli så alt for kort..

Nå sitter vi å lager/ pakker inn/ planlegger julegaver. Hører på julemusikk, og ser på snøen som faller ned på utsiden. IDYLL !

Savner å ha kort, lyst hår .........

Har du begynt med julegaver enda ?

hvordan bruker dere å feire jula?

Det er utrolig morro å sitte å se på gamle bilder av meg selv. Nå når jeg har fått tilbake min gamle pc har jeg tusenvis av de. Andre synes kanskje ikke at jeg har forandra meg så masse, men jeg, som kjenner historien og husker alle minnene fra den tiden, synes det er helt sykt.
Tenkte jeg skulle dele noen med dere også, så kanskje dere skjønner hva jeg mener?

Dette bildet f.eks ser jeg ikke ut som meg selv på. Og hva i alle dager er det jeg har på meg? Husker at jeg likte den toppen veldig godt. Den var dessuten god å ha på. Kunne heldigvis ikke funnet på å gå med den nå. HAHA

Og her var jeg vel 14 tror jeg. Hva skjer med bollekinn liksom? Er ca på denne tiden at bildet jeg bruker som header er tatt også, hvis jeg ikke tar helt feil nå ..

første gangen jeg hadde extentions. Og dessuten ser rimelig fjortis ut. Herlig

Begge disse er tatt etter første gangen jeg klippet av meg håret i sinne. Dette var vel like før jeg tok extentions for andre gang !!

OG fra tiden jeg hadde sort hår. Skal aldri gjøre det igjen!!!!! (ser ut som det er mørkebrunt bare her da)

Har sikkert noen hundre flere jeg kunne lagt ut, men orker ikke altså.. Sparer både meg og dere for det:)

Synes du at det er gøy å se gamle bilder av deg selv, eller er du en av de som ikke takler det?
Hvilket bilde var mest ulikt meg slik jeg ser ut nå?

Har hatt så alt for mye fravær den siste tiden. Føler meg som den slasken. Heldigvis er det gode grunner for det denne gangen, og ikke bare skulk. Det gjør ihvertfall så jeg føler det litt bedre med meg selv.
Denne uka derrimot har jeg faktisk vært på skolen hver dag. Til tross for at jeg ikke er helt frisk, nesten ikke sover og at jeg egerntlig ikke har så veldig mye lyst til å være her. Jeg føler meg flink :)

Dere kan godt sitte der som noen spørsmålstegn, og lure på hvorfor jeg er stolt av meg selv for det. Det er helt greit, og gjør meg absolutt ingenting. Dere kan også synes at det er patetisk. Tenke at det er en selvfølge at jeg er hele uka på skolen, men det er det ikke. Det krever mye av meg, og jeg forventer ikke at alle skal forstå det.
Heldigvis for meg er det folk som forstår det. Både av de jeg trenger at skal forstå det, og venner. Jeg kan snakke med folk om det, og de skjønenr det.

Weheartit.com

Livet er ikke alltid like lett, og da må man sette pris på de småe tingene man klarer !

Heia heia, alle veia !
huff, nå følte jeg meg plutselig veldig overtrøtt og full av energi ! Hva skjer med det liksom?

Og på samme tid som jeg føler meg helt hjelpesløs og en smule nedfor, så føler jeg meg uendelig lykkelig.
Ikke lykkelig for at alt går min vei, eller noen andres, fikk bare en plutselig følelse av at det finnes håp. Vet ikke hvorfor, eller noe. Det bare slo meg plutselig..
Jeg vet at andre (orker ikke nevne noen) har det vanskelig nå, og det gjør meg vondt, samtidig som det er godt å se/høre at det ikke bare er meg. Og jeg vet innerst inne at det finnes håp for alle. Sålenge man er villig til å ta imot den hjelpen som tilbys.

Jeg ba idag. Eller ikveld da. Ikke for meg, og heller ikke for en enkeltperson der ute ett sted, men for alle. Alle som trenger hjelp, og alle som ønsker hjelp. Alle som ikke får hjelp, men som fortjener det mer enn noe..
Jeg har ikke noe særig forhold til gud. Jeg tror at han er der, og jeg tror virkelig at han gjør hva han kan. Men jeg tror også at man ikke må be han for mye om hjelp. Kun når man virkelig må.
jeg tror heller ikke at man kan be om matrielle ting, verken til seg selv eller andre. Man kan derrimot be om hjelp og støtte eller bare ett tegn til å se en løsning, når man er i vanskelige situasjoner..
Mitt syn på gud er kaskje anderledes fra mange andres, men det får være min sak. Jeg tror det jeg tror, og det velger jeg å stå ved.
At jeg kan forandre på disse meningene og holdningene ettervert kan godt hende. Jeg kan lære nye ting. Innse nye ting. Ting som gjør at det hele forandrer seg..
Alt jeg vet nå, er at jeg ba den eneste jeg kunne be, om hjelp. Ikke til meg, ikke for meg, men for andre.  Og det føltes lettere etterpå.. Godt på en måteWeheartit.com

 Dessuten gikk jeg meg en tur. Bare gikk rundt og tenkte. Det hjalp også på. Alt er så stille om natta. Mørkt og stille. Jeg liker mørket. Når det er ute, vel og merke. og bare i småe doser.
Jeg liker å bare vandre rundt for meg selv. Så og si alene, uten å måtte tenke på om noen ser meg..
Det er så fredfullt om natta !

Q: Tror du på gud? Ber du?
     Hva synes du om mørket?

Vi lever i to helt forskjellige verdner, vi har to helt forskjellige liv, hvor den andre på en eller annen merkelig måte ikke passer inn noen plass. Vi har ikke rom forhverandre, nettop fordi vi aldri trenger å ha det. Vi bor på hver sin side av landet, og trenger ikke tilpasse oss noen andre enn oss selv.
Hvordan skal det liksom gå? Hvordan skal det liksom gå når jeg flytter, og vi plutselig sitter der oppå hverandre? Vi må klare å finne tid til å være sammen, samtidig som vi må finne tid til å være fra hverandre. Vi må hele tiden tenke på den andre, utifra hva vi gjør og hva vi tenker. Vi må tilpasse oss, og hva om vi ikke klarer det?

Det at jeg klarer å se fremmover, er igrunn det som gjør at jeg holder ut i dette avstandsforholdet. Hva skjer da når jeg ikke lengre klarer å se noe positivt der fremme? Er det da noen vits lengre? Vil vi da komme noen vei? Kanskje er den eneste veien vi går, fra hverandre. At vi driver hverandre lengre og lengre og lenge og lengre bort. Jeg blir så uendelig usikker .. Og det tærer virkelig på sjelen min. Jeg blir utslitt, og vet på en måte ikke hvor jeg skal gjøre av meg !

Jeg vet at jeg tenker for mye. Bekymrer meg for mye. At jeg rett og slett kan være for mye til tider.. Jeg kan bare ikke noe for det. Det er den jeg er. Og jeg hater det !

FUCK AVSTANDSFORHOLD!! Jeg vil ha kjæresten min nå ..

Haha, det er sååå synd på syke meg !!

Jeg er så utrolig trøtt og sliten om dagene, og da går timene såååå sakte.
Har desverre ikke noe intresant å fortelle dere, uten om at posten er JÆVLA treige i dette landet her .. -.-

Vi snakkes.
-S

God morgen alle i hop !

I natt har jeg sovet heeeele natta nesten, og det var dææææiliiig. jeg har jo såklart midt oppi alt annet, greid å bli sjuk. Jeg klarer såvidt å puste, men røyken skal ned. Er ikke det typisk?
Dessuten gjør det helt syyyykt vondt å spise. For ikke å snakke om hostinga. Jeg tror jeg kommer til å dø snart altså. Når jeg puster høres jeg ut som en eller annen tulling med lungesykdom, og sånn føles det faen også. HAAha

Mårratryne ♥♥

Q: Bare jeg som føler meg som ett slakt på denne årstiden?

At jeg er både trøtt og sliten er vel kanskje ikke så veldig rart. Fikk jo tross alt ikke noe som helst søvn natta som var, så gleder meg faktisk til å krype under dyna om ikke så alt for veldig lenge. Håper jeg sover heeeeelt til de vekker meg. Det hadde vært saker det !

uten om det, så har det skjedd litt av hvert idag. Noe av det vet jeg ikke helt om egner seg å dele med alle, og for en gangs skyld skal jeg vente til "stormen har blåst over" før jeg deler det med dere.
Viktigst av alt nå, er at alt kommer til å gå så bra. Jeg kjenner det på meg ..
.. Kanskje ikke idag, og kanskje ikke imårra, men etterhvert .. :)

Akkurat nå sitter jeg med veldig blandete følelser, og er litt usikker på hva som er rett og galt av meg å tenke.
Jeg er utrolig glad, og stolt av meg selv fordi jeg omsider klarte å be om hjelp før det gikk for langt. Samtidig er jeg glad jeg fikk den hjelpen de kunne gi, og at jeg nå blir tatt på alvor. Det føles godt !

Desverre kan jeg ikke akkurat påstå at det kun er gode følelser inni meg akkurat nå. Det er en grunn til at jeg er der jeg er, men jeg vet også at det ikke skal så mye til denne gangen. Jeg har for engangs skyld kontroll selv. It feels good !!

Ting går stadig fremmover med meg, til tross for mine periodevise tilbakefall. Inatt hadde jeg slikt ett tilbakefall, der ting ikke gikk så veldig bra.
Jeg gjorde ikke noe dumt, og har ikke skada meg på noe vis, men jeg hadde det faen ikke så lett. Her er det snakk og gråting og skriking om hverandre. Klarte ikke puste ordentlig, og det var like før jeg gikk rett i bakken. Hadde absolutt null kontroll over min egen kropp, og hva som skjedde med den. På en måte er jeg utrolig glad for at jeg var alene, samtidig som jeg inderlig skulle ønske at noen hadde vært der å roa meg ned ..

Kom såklart til meg selv etterhvert. Hvor lang tid dette tok er jeg heller usikker på. Det tok lang nok til, og til slutt var jeg utslitt. Fremdeles like redd, men jeg hadde ihverfrall kontroll. Fikk ringt ho som var på jobb, men som sov hjemme i natt, og ho kom til meg med engang. Er så utrolig glad for slike folk ♥
Trodde virkelig at jeg hadde alt under kontroll nå på mårran, men tok visst ganske så feil. Har nå selv ringt han jeg bruker å gå i samtaler hos, og fikk komme noen timer tidligere. Håper virkelig at jeg klarer å åpne meg for han, og at dette er noe vi kan ta tak i ..

(legger ikke ved noe bilde, ganske enkelt fordi jeg ikke har noe som passer dette)

huff, jeg har blitt helt hekta på gossip gir nå, får vondt i hodet så mye som jeg ser på det. Har så og si sett på det siden jeg våkna idag, og det er da litt drøyt.
Ellers så har jeg bare rydda og vaska litt klær idag. Er deilig å bare kunne ta det heeeeelt med ro.

Nå skal jeg snart ut å spise med tanta mi og bestemor, gleder meg til å prøve noe ny mat. Her er iaffal outfittet for kvelden:

Skjorte(?)Bikbok // toppH&M // strømpebukseRema1000 (haha)

Bevegelser er kjedelig. Og bevegelser er avansert...

For det første har vi 206 knokler i skjelettet, for det andre har alle forskjellige funksjoner.
Det finnes tusen ting på det derre jævla skjellettet, og vi skal liksom lære oss alt.
      Herlig sier jeg bare !!!

dessuten har jeg bestemt meg for å bli skolelys igjen... Har fått advarsel pm at fire karakterer er i fare nå, så må vel skjerpe meg litt ! :)

Har dere jobba med skjelettet og bevegelser på skolen ? :)

Her i tromsø er det storm idag. Det er masse, masse, masse vind, regn og sludd. En perfekt dag for å ta livet med ro. Spist joikakaker, sett på tv, og tatt meg en lang, varm dusj. Hvem klager på været ?

Se så fin jeg er med sminke som bare renner .. Herlig !
Note to myself: Husk  å fjerne sminken før jeg dusjer!

Q: Hva bruker du å gjøre når det er drittvær?

Ser at jeg bare blir dårligere og dårligere på denne blogginga. Eneste forskjellen fra de forje gangene jeg har begynt innleggene mine med dette, er at denne gangen har jeg ikke tenkt å unnskylde for det. Jeg har ikke noe liv å blogge om for tiden, og ser virkelig ikke noen mening i å skrive masse babbel som ingen skjønner noe av her !

Uansett, helga mi var herlig. Jeg fikk møtt lillebroren min, mamman min og kjæresten min. Kan det bli bedre ? ?

Meg på halloween !

Min kjære og meg <3


Gud så høyt jeg elsker deg ♥♥♥

Q: Hva har du gjort i helga?
    Hva var du kledd ut som på halloween?

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥ GLEDER MEG SÅNN TIL Å SE HAN!!!!! ♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

Hihi, meg og LouisePUS (♥) har tatt oss en liten kantinedate, og sitter nå å nerder med hver vår pc heeeeelt alene. Koseliiiiig ♥♥♥

Dessuten har vi hatt det utrolig gjø med thelolcam på facebook ..... Skjønner meg virkelig ikke på de som ikke synes det er gøy

altsåååå.
og siden vi hadde det så ekstremt gøy, tenkte vi å dele gleden med alle dere:

Resten av bildene finner du HER

Bruker du å tulle med lolcam på skolen? :)

Huff, kjenner virkelig at jeg ikke har noe å skrive om. Blæææææ
iaffal, så sitter jeg barnevakt atm, og jeg fant med potet sticks, som jeg ikke vet hvem er sine ! HAAHA

NAMNAM!!

Dessuten så kjeder jeg meg ganske masse akkurat nuh! hihihihii

Q: Hva gjør DU akkurat NÅ?

Da var jeg tilbake på skolen. Nå har vi prosjekt, og jobber med temaet psykisk helse.
Gruppa vår, som foresten består av Cato, Vilde, Regine og meg, skriver om rus og selvmord. Begge disse er to sykt store ting å skrive om, og det finnes utrolig masse å skrive om. Vi vet virkelig ikke hvor vi skal begynne ... Det er så utrolig mye å ta taki.

Dessuten har vi ganske så forskjellige meninger om tingene også. Vi ser på ting på en veldig forskjellig måte. Gleder meg faktisk til å skulle gjøre dette ferdig, å se hva resultatet blir. Gleder meg også til å høre de andre gruppene, og hva de har funnet ut på deres temaer. Spennende !

 
Skolelyset :D (legg merke til at du kun kan se en til person i klasserommet)

Q: Har dere noe om psykisk helse på skolen?

.. Er derfor jeg ikke har noe serlig å skrive om !
Satser på at mårradagen er mer innholdsrik, så jeg kan oppdatere dere litt på dette meningsfyllte livet mitt :))

P.S så har jeg foresten blitt brunette. Vet ikke helt hva jeg synes om det selv enda, vi får së! Skal se om jeg finner noe bilde å legge ut til dere imårra :)

natta <3

Hm, selv om jeg var den treigingen når jeg skulle stå opp, kom jeg opp til slutt. Fixa meg, og er nå rimelig klar for en flott dag..


Har til og med fått sove inatt. Uten all denne angsten som prøver å ta knekken på meg for tiden. Deilig!

Har ikke så mye å blogge om for tiden. Tanker er det nok av, men klarer ikke helt å sette ord nok på det.
Jeg har det bra. Psykisk iaffa! hhiiih
Ville igrunn bare at dere skulle vite at jeg er i live, og at jeg har det fint, selv om jeg ikke blogger .......

Gammelt random bilde fra i sommer . Fant ikke noe å legge ut som passa!

Om kvelden, før skolen eller omså etter skolen kan vi sitte ute i evigheter for å ta en røyk.
vi kan snakke om alt fra skole, gutter til større ting som liv og død.

Og selv om hun ofte ikke klarer å følge med på meg, fordi det skjer mer intresante ting, så er jeg ekstremt glad i henne, og føler at vi kan snakke sammen..

.. Også trenger vi ikke alltid å være like særiøse heller.
Blir alltid masse tull og latter når vi er sammen, og det er så utrolig godt ♥

Er vi like normal, eller er vi kanskje begge litt gal?

Av og til tar  vi med oss alle tingene å setter oss på paletten. Slik som idag..
her kan vi sitte i timesvis, uten noe som helst fornuftig å gjøre..
I dag hadde vi rasket med oss litt for masse ting, som dere kanskje ser ! HAHA

LOUISEPUS, i love you ♥

Åisann. Hadde nettop en kortere samtale med lærern (alle hadde det) hvor ho fortalte oss hvor mye fravær vi hadde, annmerkninger også videre.. Jeg hadde hele 10 dager og 19 (!!!) timer ..... tro om jeg sliter litt, eller ?

FAEN !!

Jeg kjenner det er like før jeg blir gal. Jeg trenger nye sko nå veldig snart. Kan ikke engang huske sist jeg kjøpte meg noe nytt ..
Og det hjelper ikke noe på at det er reklamer for sko på alle sider jeg trykker meg inn. Bloggen, mailen, facebook osv ..
JEG TRENGER SKO, OG JEG TRENGER DET NÅ! noen som har penger til meg ?

Q: Har du skodilla ? Likte du noen av skoene?

Haa-ha ! jeg har det bare så fantastisk gøy på skolen. Sitter her, og skjønner ikke en dritt av det vi nettopp har jobbet med. Flott å ha gått glipp av så mye, må jeg si!

(Celina er linselus♥)

Dessuten er jeg helt sykt rastløs, og tom for røyk. Livet mitt er så flott.. Blæææ

Q: er du på skolen?

Da behandlern min spurte meg tidligere idag om jeg ville dø, eller om jeg bare ikke ville leve, så jeg bare dumt på henne. I mitt hode var jo de tingene akkurat det samme..

Etter å ha kommet hjem, tenkt meg om litt og så litt til, kom jeg frem til at det på en måte var samme spørsmålet, men at det lå to helt forskjellige betydninger bak.
Jeg har da aldri ønsket å dø. Jeg har alt for mange gode ting i livet til å bare dø fra alt. Jeg ønsket ikke å dø da, og jeg ønsker det ikke nå.
Denne gangen (altså siste innleggelse) var det faktisk heller ikke slik at jeg ikke lengre klarte å leve. Jeg var verken deprimert eller noe som helst på tidspungtet. Jeg var bare besatt på tanken, og jeg klarte ikke få det ut av hodet mitt..

Så snart de hadde fått all dritten ut av meg, og jeg hadde liggi en stund med den derre helvettes motgifta (eller hva det nå var) i armen, så var ting akkurat som før. Følelsesmessig iaffal!  Selv om mange andre ting har forandra seg, så har jeg på ingen måte tenkt å prøve på det der igjen !

Nå er jeg tilbake. Like tullette som alltid. Herlig !

Ha-ha, siden jeg ikke lengre smugrøyker, så kal jeg fortelle dere hvor utrolig jævlig det er å røyke på vintern. En ting er at vinter generellt ikke er noe kult, det er vått, kaldt og man må kle på seg masse. Når man i tillegg skal stå ute noen minutter, bare for å få noen trekk av kreftpinnen, er det nesten en nær døden opplevelse. Det føles faktisk som om jeg skal fryse ihjel.
Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor jeg begynte å røyke igjen. Etter sååå lang tid uten røyk, var det rett og slett bare dumt. Og ikke minst dyrt.

(se bak meg, der er vintern :( )

Og selv om jeg kan ta meg en røyk for å roe meg, når jeg er stressa, så er det faktisk stress i seg selv å røyke...  Du må konstant tenke på hvor det er lov å røyke og ikke, du må passe på å rekke timene, du må ha penger til røyk.. osv. Lista er lang! meningsløse drittrøyk!

Q: røyker du?
Hva synes du om folk som røyker?(dersom du ikke røyker selv)

Det er så utrolig godt å ha en man kan være frekk med. En man kan si masse dritt til, men som vet at det ikke er særiøst. Det er rett og slett godt å ha noen man ikkke trenger å være særiøs med i det heletatt ! Så heldig jeg er som har en bestefiende som deg, Cato ♥

Haha, jeg rett og slett elsker håret mitt her, tror jeg skal klippe meg sånn ! :D

Dette er vel det mest særiøse du får oss sammen ! Jeg prøvde iaffal, vet ikke helt om jeg han si det samme om den derre andre tapern ...

O-K, eller hva Taco??? :D:D:D
Dessuten er jeg så lykkelig akkurat for tiden. Kan det komme av min store mangel på søvn, eller muligens alle de derre energidrikkene jeg driver å heller i meg ? I dont know, and i dont care :D

Har du en bestefiende som gjør skoledagene dine L-I-T-T lysere ?

vet ikke hvorfor, har nemmelig ingen grunn, men er bare kjempehappy nå !! Det er så deeeeilig :D

er på besøk, så har ikke bilder, men måtte bare fortelle alle hvor GLAD jeg er nå.. Før det liksom bare går over igjen. Haha, evig opptimist

Hvordan går det med DEG ? er litt for opptatt av meg og mitt for tiden, vil gjerne høre hva som skjer i deres liv...

tidligere en gang, skrev jeg ett tulleinnlegg om at jeg skulle ta silikon (du kan lese det HER) og nå er det en som har kommentert å spurt meg hva det kosta. Hva betyr det liksom? Ser jeg ut som at jeg har silikon? Noe så frekt..

Puppebilde bare for å dra den litt lengre. Hooho

Men bare sånn for å hjelpe denne stakkars anonyme personen, som lurte på hva det koster, Er det noen som vet hva prisen ligger på for å ta silikon i puppene?

Jeg er fullstendig utslitt for tiden, og syntes jeg skulle spare dere for alle deppe-innleggene mine. Derfor jeg ikke har blogget så mye nå.

Tenkte at jeg skulle ta en pause fra all deppinga nå, og heller slenge inn ett outfitt innlegg, noe som er alt for lenge siden jeg har gjort.

(litt mongo i trynet, men orker ikke redigere)
Veske:morris Vest:bikbok Thigths:ginatricot Topp:gammel, så husker ikke helt!

Nuh suser vi avgårde på en liten impuls kjøretur. Skal ned på butikken for å fylle opp med godis og brus, og så er vi på veien. Skal fortelle dere alt om det når jeg kommer hjem!

Gammelt bilde.......

Q: hva skal DU idag?

.. Kanskje er det nettop det som vil knekke meg ned igjen, men jeg må faktisk prøve!

Fra og med nå, skal jeg holde meg så oppt. at jeg ikke har tid til å koke i sammen noe smart å gjøre, som in the end alikevell bare vil ødelegge for meg selv. Jeg har dessuten satt meg mine egene mål, som jeg virkelig håper at jeg skal klare å nå.  Ikke for noen andres del, kun for meg.

• Jeg skal jogge/ gå turer (når jeg engang får lov til å gjøre det alene igjen)
• Jeg skal spise hver 3. time. Ikke masse, men nok til at jeg holder forbrenninga oppe.
• Jeg skal lage mat når det er min tur, slik at jeg lærer meg å lage mer mat før jeg skal flytte, og slik at jeg får max belønning på skjemaet.
• jeg skal vaske. Ikke når det passer meg, eller når det er helt krise, men når jeg skal gjøre det.
• Jeg skal gå på skolen. Få minst mulig fravær, og gjøre det jeg klarer. Dette året skal gå!
• Jeg skal prøve å finne meg en hobby. (har vell mista ridemuligheten nå. IGJEN)
• jeg skal benytte meg av behandlern min mere. Få snakka om og bearbeida de tingene som ligger under overflaten, og plager meg.
• jeg skal snu døgnet mitt tilbake. Skal komme meg opp i tide til skolen, uten å være utslitt og halvdø!
• Jeg skal fortelle meg selv, hver mårra, at det er verdt det. Jeg er verdt det, og jeg er mer enn go' nok.

Viktigst av alt :

• Jeg skal overleve. Og jeg skal klare det selv. Uten å bli pressa til det. Det er mitt liv, og mine valg!

Q: Bruker du å sette deg egene mål?

Ser flere og flere som blogger om selvskading. og ser fler og flere som bruker akkurat disse ordene " å gråte med armene".

Hvorfor skal ikke også jeg kunne blogge om dette da, når det er en del av min hverdag ? hvorfor skjule det?
grunnen til at fokuset har blitt holdt så godt som mulig unna dette temaet tidligere, er fordi det er så uendelig sårt for meg. Det gjør vondt å tenke på at andre skal vite om det, komme så nært oppå meg, at de skal finne ut hva det er jeg driver med.
Nå velger jeg å skrive om dette, fordi nå er alt sårt for meg. Alt! ingenting er lett lengre, og når alt jeg skriver om er såpass personlig, så skal jeg ikke lengre trenge å skjule en del som er så stor av meg. Jeg er meg. Både med og uten rispene på armene mine.
Jeg vil ikke kalle de kutt. De er ikke store nok til det lengre. Samtidig så føles det feil å kalle de for risp, det blir så meningsløst. Uansett hvordan du snur å vender på det, så blir det på en måte feil. Og slik skal det være. Selvskading er feil. Samtidig som det på en måte er så utrolig rett. For meg er det rett. Og for meg er det viktig.

Jeg skader meg ikke for å dø. Ikke på noen måte. Med de små kuttene mine, ønsker jeg ikke å dø, jeg ønsker å overleve. Jeg gjør det heller ikke for oppmerksomhet. Jeg ønsker ikke at folk skal synes synd på meg, ikke på noen måte. Jeg trenger ikke deres medlidenhet. Jeg vil bare at de rundt meg, som ser armene mine til tider, skal skjønne hva seg dreier seg om. Nettop det å overleve! det er min måte å takle smerten på ..
Før så jeg på det som den lette måten. Når jeg enda hadde kontroll, så var det lett. Jeg kunne legge bort barberbladene akkurat når jeg syntes det var nok.. Akkurat når jeg følte meg ferdig. Jeg kunne holde meg unna de over lengre tid, og det gjorde meg ikke noe.
Slik er det ikke lengre. Hver eneste dag tenker jeg på blodet. Det trenger ikke være mye blod. Bare litt. Bare noen dråper. Jeg bare trenger å kjenne det. Kjenne at det svir. Ikke i hjertet lengre, men i armen. Det er der jeg ønsker å ha smerten min nå. Det er det som gjør minst vondt !

google.com

Jeg vil at dere skal vite, at dere ikke trenger være redde for meg. Ikke på den måten dere er.
jeg kutter meg ikke for å dø, jeg kutter meg for å lindre smertene.. Og arrene det etterlater er ikke ett skrik etter oppmerksomhet, det er ett merke etter ett tøft liv!

Q: kjenner DU noen som skader seg selv?
Gjør du det kanskje selv?

En dag skal alt bli bra. Jeg skal være lykkelig, ha gode venner, min egen familie, jobb. Rett og slett ett godt liv. En dag .. Kanskje

Jeg klarer ikke se mere. Alt renner sammen, og blir uklart. Kanskje like greit, finnes ikke noe igjen her, jeg ønsker å se. Jeg vil ikke se noe, jeg vil ikke høre noe, men jeg vil ikke gråte mere.
jeg vil le, være glad. Smile. Jeg vil så gjerne være den jenta jeg var for noen uker siden.
Hvor ble hun av?

Finnes ho enda her? er hun på innsiden enda? kanskje gjemmer hun seg bare bak alt det vonde. Kanskje ble det for mye. Kanskje trenger ho hjelp til å komme frem igjen, eller kanskje ho vil ligge der for alltid.
kanskje er ho borte?

Jeg savner jenta på bildet ! Gjør du?

I det ene øyeblikket ønsker jeg trygghet mer enn noe annet. Jeg ønsker at du skal ta meg i mot når jeg faller, fordi jeg vet at du vil gjøre det. I neste øyeblikk vil jeg aldri se deg igjen. Du må bort. Jeg må bort. vi må bort. Bort fra hverandre.

Jeg vil så gjerne klare meg selv. Uten støtten fra alle andre. Jeg vil komme meg gjennom og ut av dette, uten at noen andre skal trenge å annstrenge seg noe serlig. Jeg vil leve livet mitt på egenhånd.
Hadde jeg bare hatt mot nok. Hadde jeg vært sterk, klok og hatt kunnskaper nok om hva som foregikk i hodet mitt akkurat nå, da kanskje jeg hadde klart dette. Kanskje, ikke sikkert, men kanskje..

Jeg har åpnet meg for mye om fortiden. Vi trodde det skulle hjelpe. Få det ut. Snakke om det. Det hjalp ikke. I stedet ble jeg gravd ned. Gravd ned under vonde minner. Ser stadig flashbacks som gjør at jeg bare vil skrike, løpe, hva som helst. Jeg vil ikke se disse bildene mere. Jeg vil ha de ut av hodet mitt. Bort. Bort. Bort . Helst for alltid.
Det er fortid, er det ikke ? Jeg var jo ferdig med det. Det var over, og jeg skulle endelig kunne gå videre. Hvorfor ser jeg stadig disse bildene på netthinna mi da?

En dag, da vil alt være verdt det. Det burde være verdt det. Jeg prøver faktisk, ikke å gi opp. Jeg kjemper med både nebb og klør, for å ta knekken på dette som prøver å ta knekken på meg. Det skal bort. Jeg skal klare dette. Jeg må klare dette.. Jeg kan ikke, og skal ikke, gi meg!

Da har jeg omsider mistet alle de positive tingene i livet mitt. Ikke noe mer å se fremmover mot. Hvilken lettelse ..

du ga meg drømmer, du ga meg håp.. Med deg la jeg planer om en fremmtid, som jeg aldri nå vil få .

Du ga meg alt !Hvodan skal jeg leve uten deg?

Jeg er tilbake der igjen. Jeg er livredd for å sove, samtidig som det er minst like skummelt å være våken. Som vanlig, klarer jeg heller ikke å forklare dette. Bare tanken på å sove, gjør meg lys våken.

Det er ikke lett å vide hvordan jeg skal opptre for tiden. Uansett hva jeg gjør eller sier, blir det på en eller annen måte feil. Jeg prøver virkelig hardt. Jeg smiler og ler hele dagen, fordi jeg er glad. Faktisk..
men når jeg da kommer til det pungtet at jeg er slite, lei og ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg, hvorfor forventes det enda at jeg skal smile ? Jeg vil ikke smile bare for å gjøre det. jeg vil ikke late som at jeg har det bra, når jeg ikke har det. Jeg blir sliten jeg også. Akkurat som alle andre.. Deal with it !

I try to smile, just to keep you happy ! but why?

Føler du noen ganger at noen legger for mye i det, hvis du ikke går rundt å smiler konstant?
-Silje ..

åneeei, jeg har nettop kasta i meg en diger milkshake. Smerteeee ! Bare synd det er så uendelig godt .. Kunne levd på det. Milkshake og lasagne, da kunne jeg levd for alltid. Bare synd at begge er proppfull av melk da ..

Googlet bildet !
og jaa, jeg vet dette var meningsløst, men har ikke noe å skrive om

Q: liker du melk?
Tåler du det ?

Når jeg ser en bil, lik som den du har, kjenner jeg enda at det stikker dypt inni meg. Jeg får lyst til å løpe.. ikke se meg tilbake en eneste gang, bare løpe til jeg er trygt hjemme, og kan låse døren bak meg. Da vil jeg skrike, jeg vil gråte høyt, mens jeg venter på at noen skal trøste meg..
Ingen kommer. Hvorfor kommer de ikke ? Hører de meg ikke? Jeg skriker høyere nå. kaster ting rundt meg, i ren frustrasajon. Ingen kommer. Ingen tør å komme.
Hva de er redde for, er det bare de som vet. Hvorfor de ikke bare setter seg ned, holder rundt meg og gir meg tryggheten min tilbake, det vet jeg ikke. Det skjønner jeg ikke. Burde de ikke lære sånnt i utdanninga si? burde de ikke lære hvordan de tar vare på folk som har det vanskelig?

Jerg er ikke typen som ber om en klem eller en skulder å gråte på. Jeg ber ikke om hjelp, og jeg er livredd for å vise følelsene mine, men jeg trenger noen som passer på meg. Noen som gjør det fordi de bryr seg ..

.. Det gjorde du, trodde jeg !

(Får ikke langt ut bilder. sorry)

HEEY, jeg kjeder meeeeg !
slenger derfor ut noen bilder. Enjoy

Bruker du å legge tekst på bildene dine noen ganger ? :D

Atter en dag hvor jeg ikke kom meg på skolen. Klarte rett og slett ikke å komme meg ut av senga.. I mårra skal jeg klare det. Imårra skal jeg stå opp, fixe meg, dra på skolen og klare å være der hele dagen..
Det er mitt første mål akkurat nå.

Q: går du på skolen?

Idag, akkurat nå, etter en kjempekoselig ettermiddag sammen med folk jeg virkelig er glade i. Og som virkelig gjør meg glade, sitter jeg igjen med en følelse av håpløshet. Atter en gang.
Tidligere i dag var alt så fint. Jeg hadde det bra med meg selv. Kanskje var det for mye å forvente at jeg skulle få det så bra, så fort. Kanskje er jeg bare alt for full av forventinger. Kanskje er det ikke bare andre som forventer for mye av meg, kanskje gjør jeg samme feilen sjøl.

Noe jeg vet, med sikkerhet, er at jeg trenger svar. Jeg trenger å få vite hva som skal skje fremmover. Hva som skal skje når, hvordan og hvorfor. Jeg må vite slike ting. Det gir meg trygghet. Jeg trenger trygghet nå.
Jeg blir utrygg av å ikke vite noe. Utrygg av å få svevende svar som "vi får se" eller "det tar tid å finne ut", "det kommer ann på deg".. Det er ikke ting du kan si til meg. Da må du heller gi meg to alternativer. "Hvis ting går bra gjør vi sånn og sånn, da og da." og "hvis det går dårlig, eller noe skjer, gjør vi det og det, da og da". Du kan ikke be meg vente å se!
Hva hvis jeg ikke klarer å vente ? Jeg trenger mål. Jeg trenger noe å se frem til. Og jeg trenger å vite når ting skal skje. Jeg trenger å ikke ha det så usikkert som jeg har det nå. Det gjør meg bare gal(ere)...

weheartit.com

Hvem hadde trodd det ? WOHO!!
Er så glad for at jeg har han derre Espen. Takk gud for det, lizzm.

This is me, today!

Dessuten skal vi en snartur innom byen, sånn at jeg får kjøpt meg røyk. Kjente jeg bynte å få litt noia her jeg satt.
Hva skal du idag ?

Det er drittkjedelig å være med annsatte hele tiden. Drittkjedelig å være hjemme hele tiden. Drittkjedelig å se alt som er på tvn gjennom hele dagen !! Jeg skal komme meg på skolen igjen. Jeg skal komme tilbake til det normale. Jeg trenger bare tid.. Desverre har jeg ikke så alt for mye tid å gå på. Dess fortere jeg kommer tilbake til det normale, dess fortere blir livet rundt meg normalt igjen. Jeg trenger det normale !men kan jeg takle det?

Noe som derrimot er helt okei med å bare sitte på rævva hele dagene er alt potetgullet og godteriet som går ned!!

It feels good !

Det var utrolig rart å komme til psykologen min idag, og at de ikke viste noe som helst om hva som hadde skjedd. Ho hadde fått noen telefoner, men hadde ikke hatt muliheten til å besvare det. Jeg klarte ikke åpne meg, og fortelle alt fra begynnelsen. Jeg klarte ikke !
Heldigvis fikk ho tak i noen som kunne forklare, iaffal de groveste trekkene. Ho fikk vite nok til at hun kunne stille meg spørsmål, som er den letteste måten for meg å snakke på. Jeg trenger konkrete spørsmål, som jeg kan gi konkrete svar på. Ting som hva føler du og ditt og datt, det funker ikke her. Jeg må ha hvorfor gjorde du det. Hva skjedde, hvordan skjedde det. og så, når samtalen har løst seg litt mere opp, da kan jeg selv fortelle,  uten spørsmål, hva jeg føler om det. Jeg kan fortelle min opplevelse. Både fra det som skjedde før, mens og etterpå. Jeg kan fortelle hva som skjer i mitt hode. Hvordan jeg ser på det, og hva jeg ønsker videre. Hva jeg ønsker skulle vært anderledes. Det er min time, og jeg kan snakke om MEG!

Det føles dessuten utrolig godt endelig å få det ut. Jeg klarer ikke å sette meg ned for å fortelle hvor vanskelig livet mitt er, uten at jeg blir spurt om det. Eller at jeg har noe fast å ta tak i .. Jeg åpner meg ikke så lett, og vil helst late som at alt er fint, helt tid det ikke går lengre.
Dette er en ting jeg må jobbe med. Jeg må lære meg å be om hjelp. Jeg må få ting ut, før det blir for mye. Der vil fokuset ligge fremmover. Iaffal for min del. Ting må bli bedre.. Hva jeg skal gjøre for å få det til, vet jeg ikke selv enda. Heldigvis har jeg en fantastisk behandler som gir meg tiden jeg trenger. Ho presser meg ikke til å svare der og da, jeg får muligheten til å tenke gjennom tingene.

Idag var jeg der i to timer, imårra skal jeg tilbake dit, og på torsdag, og på fredag.. Hvis jeg orker, vel og merke! og hvis jeg selv føler at behovet er der.. Hvordan det blir neste uke, vet jeg ikke helt enda, men regner med at det blir tettere oppfølging da. Ho spurte dessuten om jeg selv ønska en innleggelse på ungdoms psykiatrisk sengepost, men der følte jeg ikke at behovet var så veldig stort, for å si det sånn. Mine konkrete ord var vell "Dit skal jeg ikke" etterfulgt av "aldri i livet".

Nå skal jeg bare slappe av. Trodde vi skulle ha ett møte, ang. hva som skjer fremmover, men som alt annet i livet mitt, er også det avlyst. HERLIG! ..eller ikke..

jeg burde kanskje slette noen av innleggene under, men sannheten er at jeg ikke vil. Jeg gjorde jo trossalt det jeg gjorde, hvorfor skal jeg skjule det?
alle som har nok innflytelse på meg til å såre meg, vet allerede om det. Og ville aldri brukt dette mot meg!

Nå bruker jeg bloggen fordi jeg trenger det!og jeg setter virkelig pris på støtten deres ♥

Q: hvor går grensa for hva du kan/ ikke kan skrive om på bloggen?

I wish this was all a bad dream. That i would soon wake ut, and see that nothing have changed.

Skulle virkelig ønske at det var så lett. At alt sammen bare hadde vært ett vondt mareritt, og at jeg nå var sterk nok til å motstå fristelsen. At jeg ikke ville ha samme trangen til å gjøre slutt på alt når jeg våknet. Desverre er det ikke så lett. Det er ikke så lett å leve, men heldigvis er det sinnsykt vanskelig å dø også. Det er ikke noe man bare gjør.
Mange av de som kjenner meg, vet at jeg tror på skjebnen. Jeg tror på at du møter den rette for deg, uansett når og hvor. Jeg tror at det er en mening med alt det vonde folk må oppleve i livet, og jeg tror også at man dør, når tiden er inne for det. Heldigvis er ikke min tid enda. Og det er lenge igjen..

Frem til nå, til i går, så har livet mitt bare gått fremmover. Kanskje litt for mye fremmover?
det er ikke forandringene, men forventningene, som skremmer meg. Jeg er ikke redd for at ting skal bli anderledes, jeg ønsker jo det. Det jeg er redd for, er å ikke leve opp til folks forventninger. Forventninger som ikke er så veldig småe heller.. Dess bedre det går med meg, dess mere forventer folk. Dess verre det går, dess mindre forventninger har jeg å leve opp til.. Jeg tok den lette utveien. Ikke den smarte..

Jeg har ikke tenkt å skylde selvmordsforsøket mitt på en spess ting, for jeg tror det var flere, mange flere, ting som spilte inn der. Det jeg har tenkt til å si, er at folk ikke må forvente for mye av meg. Selv om det går bra, betyr det ikke at jeg ikke sliter. Selv om jeg ikke gråter like mye, betyr det ikke at jeg ikke har like vondt på innsiden lengre. Selv om kuttene mine har blitt mindre, nærmest bare risp, så betyr det ikke at trangen min til å skade meg, ikke er like stor.
Selv om ting går bedre, betyr det ikke at ting er perfekte. Jeg er ikke perfekt !

(får ikke lasta opp noe bilde, sorry)

kjære lesere. Tusen tusen takk for herlige kommentarer. Det betyr mye akkurat nå ♥
selv om jeg ikke klarer å svare alle, så setter det seg rett i hjertet mitt. Dere er engler !

Akutten, pumping og innleggelse. Alt på en kveld..

Vi skjønte vel alle hva som kom, selv om ingen av oss ville inrømme det. Jeg viste det iaffal. Jeg hadde bestemt meg, og jeg prøvde på mitt ytterste å gjennomføre det. Atter en gang sitter jeg her. Levende, med vondt i halsen og hånda. Atter en gang var det misslykka.
Du spør meg om jeg kommmer til å prøve igjen, så snart jeg får en anledning til det. Jeg trekker på skulderne, og hvisker, nesten lydløst "sansynligvis".

Som dere kan se, så kunne natta mi vært bedre. Hadde det ikke vært for min helt utrolige venn Espen, så hadde jeg kanskje ikke sittet her å skrevet dere dette innlegget as we speak. Jeg falt litt og litt tilbake i gamle vaner den siste tiden. Kanskje kommer det av at jeg endelig klarer å åpne meg, snakke om fortiden. Kanskje kommer det for mange vonde ting der, og at det på en eller annen ubevisst måte kom under huden på meg. jeg vet ikke enda, kanskje vil jeg finne mere ut av det etterhvert..

Etter en litt for stor dose smertestillende, kjørte Espen meg på akutten, hvor vi fikk øyeblikkelig hjelp. Slangen gikk ned i halsen min 6-7 ganger, før jeg ga meg. Jeg hasta opp, sikla, gråt og hylte om hverandre. Det var ikke noen god opplevelse, og det kommer utvilsomt til å sitte i meg lenge. De fikk iaffal ut det de kunne få ut. Kasta også opp etterpå, i tillegg til at de satte noe motgiftgreier i armen min. For å ikke gjøre mere skade på kroppen min enn jeg hadde. Derretter ble den rensa, helt til blodprøvene mine ga gode resultater igjen. Det har vært en lang natt, men jeg fikk heldigvis komme ut i dag. Blir oppfølging og samtale med behandlern min imårra. Er så glad jeg har ho ♥

Ellers så blir nok ting strengere her hjemme også nå, med tanke på at alle er så bekymra for meg. Kan se at de er engstelig for at jeg skal gjøre det atter en gang, men skulle ønske at de kunne se at tettere oppfølging bare gjør det verre for meg.. Det at jeg har de så tett er en av de tingene som utløste dette i utgangspungtet jo..
Blir så sliten av å ha de rundt meg hele tiden!

Nå skal jeg bare ta dagen med ro, se på tv, spise drittmat, og så blir jeg vel sittende ute i snøstormen for å ta meg noen røyk innimellom. Det er så koselig med SNØ ♥

Hva er egerntlig vitsen?
Når du ikke ser noen mening lengre. I noe. Hva er da vitsen?

At det skulle gå så langt igjen, hadde jeg verken trodd eller forventa. At ting plutselig skulle se så meningsløst ut. At jeg ikke skulle skunne skille rett fra galt igjen, det skremmer meg. Samtidig som det gir meg styrke.
Det gir meg en helt utrolig styrke. Om styrken kan brukes til det rette vet jeg ikke, men jeg velger å tro det. Jeg velger å tro at dette er det rette for meg.
kanskje er det ikke det, men slik ser jeg det.

Hva jeg vil med dette innlegget er det egerntlig ikke noe fasit på. Hvorfor jeg skriver dette, kan jeg heller ikke gi noe svar på. Akkurat som at jeg ikke kan gi svar på noe for tiden. Hodet mitt er tomt. Jeg har ikke noe mer å gi..

Unnskyld !

jeg kan ikke forklare det med ord ♥

haha, nå har jeg blitt hekta på gossip girl også. Når du først setter igang å se det, må du liksom bare fortsette. Det, og såklart også at kjæresten min er her, er grunnen til lite blogging. så vet dere det.

bilde: google.com

Q; ser du på gossip girl?

Skal si vi har mye å gjøre i skoletiden her på breivika HSA !

Og til slutt ett loner bilde av meg selv !!! =)

Q: bruker dere lolcam?

åhh, så gøy vi har det på skolen .. Nææt !
sitter faktisk, i dette øyeblikk, å kjeder rævva av meg. At skole kan være så utrolig kjedelig. Serlig pausene. Vanlsigvis ville jeg sagt at jeg gleda meg til timen, og at lærern kom tilbake. NUH er ikke dette tilfelle. Jeg gruer meg faktisk .. Vi har naturfag, noe jeg virkelig ikke takler..

Matte og naturfag er vel de to fagene som gjør at jeg bare har lyst til å drite i alt. Jeg får ikke til noe, jeg skjønner ikke noe. Jeg blir bare oppgitt og lei meg. Fortvila og føler meg rett og slett dum. Det er slettes ikke noe kult. Bedre blir det jo ikke når lærern klarer å si ting som "dette er jo noe alle klarer", eller "skjønner du ikke dette engang? det er jo barneskole nivå omentrent". Jeg blir bare lei meg !!! Er det så himla vanskelig å forstå??

JEG KAN IKKE MATTE FOR FAEN !!!!

Q: har du noen fag du sliter mere med enn andre?? hva synes du om tilrettelegginga fra skolens side?

At det ville bli krevende, det har jeg jo visst lenge. At du må følge godt meg, for ikke å dette av lasset, har jeg jo også vært forberedt på. At det skulle bli så slitsomt, hadde jeg ikke drømt om.

Da jeg begynte på vgs for bare noen mnd siden var jeg veldig bestemt på at dette skulle jeg klare.
La alt av legeavtaler, samtalene ho behandlern min, møter osv. til etter skoletid. Fravær skulle jeg ihvertfall ikke ha noe av. Ville jo ikke gå glipp av noe undervisning.
Det funka dårlig.

Nå sitter jeg her med masse fravær allerede. Og mye av det lærerne snakker om, skjønner jeg ikke bæret av. Nettop pga. alt fraværet. Jeg har gått glipp av masse undervisning. Og det merkes godt.
Jeg hadde aldri trodd at det ville bli så tøft.

Noen dager lurer jeg på om det her i det heletatt skal gå ..
-Silje S. Predosin .. ♥

Q: Har du masse fravær ?

Dette må dere bare sjekke ut. Marie Cecilie har skrevet ett sykt bra innlegg om selvskading på bloggen sin. Alle burde virkelig lese det. Dere finner det HERHERHER!!!

Bilde:google.com

Q: Hva er ditt syn på selvskading?
Hvordan ser du på de som skader seg selv?

Sorry folkens, for de siste emosjonelle innleggene.

Man kan vel si det at humøret mitt har svingt litt opp og ned de siste dagene. Prøver alikevell å holde meg så positiv som mulig. Desverre er det jo som sagt når jeg har det tøft at det er lettest å skrive. Desverre !
prøver alikevell å fortelle dere i ettertid at ting går bra, for jeg skjønner at folk kan bli lit småbekymra av tingene jeg skriver. Men heey, ingen grunn til det. Det går bra med meg. Faktisk ..

Gammelt bilde, fant ikke noe bedre !

Med tanke på at jeg suger på sånne her ting, fant jeg bare frem en gammel header, og endra på noen farger og sånnt .. Yeeye. Husker desverre ikke hvem som laga headern, men skrik ut om du vet :)

Hvis det finnes noen der ute som kunne tenke seg å hjelpe litt til med design, ville jeg blitt kjempelykkelig ! bare så det er sagt..

.. alikevell klarer ikke tårene å slippe taket.

(Bilde: weheartit.com)

Følelsen av håpløshet, mindreverdighet og smerte blir for stor. Jeg ser ikke lengre noen grunn til å være her. Det er skremmende det. Jeg ser at jeg er tilbake i mitt gamle mønster, og jeg vet akkurat hvor langt jeg er i stand til å dra denne følelsen. Desverre, er det litt for langt. Og det er bare ett tidsspørsmål.
Jeg ser at jeg trenger hjelp, men jeg vet ikke hva jeg skal be om. Jeg vet ikke hvem jeg skal spørre eller hva jeg skal si. Jeg vet ikke hvorfor jeg lever ..
At jeg kan komme meg bort fra denne håpløsheten er jo klart. Jeg har jo gjort det før. Steget for å spørre om hjelp er bare så alt for stort. Jeg har rett og slett for mye å tape. Jeg tør ikke!

dagen idag, er en dårlig dag. Hvorfor, hva som har skjedd, eller om det er noe jeg kan gjøre for å få det bedre vet jeg ikke. Det klarer jeg ikke å se nå. Kanskje vil jeg ikke se det, prøver å fortrenge alt. Det er ikke godt å si ..

Du sier at du elsker meg. gang på gang, på gang, på gang. Jeg sier nei, det gjør du ikke. Ved spørsmål om jeg ikke elsker deg, sier jeg ikke ett ord. Jeg har ikke noe å si. Jeg er tom for ord. Ikke for følelser, meninger, tanker og spørsmål. Men jeg er tom for svar. jeg vet ikke noe lengre.
Du sier at uansett hva jeg gjør, så kommer du alltid til å elske meg. Uansett.. Ingenting kan stoppe det. Jeg vet hva som kan stoppe det. Jeg vet den ene tingen jeg kan gjøre, for at dine følelser skal forsvinne. Jeg kunne såklart gjort det, det hadde ikke vært vanskelig å få til. Derrimot ville det vært vanskelig å gjennomføre, og samvittigheten og følelsen av anger ville tatt knekken på meg i ettertid.

Jeg er så fortvila, lei meg og hjelpesløs akkurat nå. Vet faktisk ikke hvor jeg skal gjøre av meg !!

Kjære alle bloggleserne mine. Bleklager at dere har blitt nedprioritert, men det er faktisk utrolig deilig ikke å skrive ned alt sammen hele tiden! Det var godt med de dagene med pause, men skal prøve å komme tilbake for fullt nå når jeg har tiden til det. merk: PRØVE!

Anyway, tilbake til overskrifta. Etter en deilig langhelg sammen med verdens beste gutt, er jeg nå tilbake i Tromsø by. Deilig å være hjemme, selv om jeg gjerne bare skulle blitt sørpå altså. Ikke noe tvil om det.
Heldigvis har det seg slik at kjæresten joina, og ble med til Tromsø. Natta som var, sov han hos oss, siden vi kom så seint hjem i går. I natt og imårra natt skal han sove hos en kamerat, noe som er utrolig kjipt. Såklart er jeg glad for at han får tiden med vennene han har her oppe også, men jeg skulle gjerne hatt han hos meg hele tiden.

Er sykt godt å vite at han er i samme by, og at vi kan treffes bare noen timer (slik som idag) og fremdeles leve våre egene liv hver for oss. Det er sykt godt å vite at jeg kan ringe han med engang hvis det er noe som helst. Det er betryggende.
Samtidig er det rart ikke å være sammen, når vi er så nært. Det er rart å være i samme by, uten å være klistra oppi hverandre. Det er bare noen timer siden jeg dro fra de i byen, og jeg savner han allerede! ♥

Åhh, som jeg gleder meg til torsdag. Da er han min, og bare min, hele helga ♥♥♥

hey og hå!
har egerntlig ikke noe fornuftig å komme med. Skulle bare fortelle dere at jeg er i Oslo en snartur med kjæresten.Vi besøker mamsen og co .. Satser på en flott dag, til tross for drittvær. WoooHooo

Weheartit.com

Hvordan er været hos dere?

sorry folkens, for dårlig blogging den siste tiden. Blir nok ikke noe bedre før tirsdag :)

Ser at det blir mye sykdom her, men uansett.. this is the storry of my life !
Jeg var jo hos legen idag, og det var en helt utrolig lege jeg var hos. Nesten så jeg fikk lyst til å dra tilbake dit ..

Jeg har vært borte fra skolen i dag også. Det er drittkjedelig. Eneste jeg gjør er pc, tv, rydding og vasking. wooho
sykt at jeg faktisk gleder meg til å dra på skolen. Når skjedde det, liksom? Det må være de to timene med gym jeg har så sinnsykt lyst til å delta på! haha

Hva gjør du idag?

-Silje S. Predosin ♥

ser at bloggen min har blitt mer og mer populær de siste dagene, men synes dere er dårlig på å kommentere!
Hadde vært utrolig koselig om DU la igjen en kommentar, så kunne jeg tattt en titt på din blogg også :)

Jeg trenger en ny fast blogg å lese, kanskje det blir DEG?

Dette med avstandsforhold er noe jeg skriver en del om her inne, alikevell er det mange som spør om det. Venner og folk jeg møter, som kanskje ikke akkurat leser bloggen min. Derfor skal jeg prøve å få snakka litt mer om hvordan jeg synes dette er. Jeg kan jo ikke snakke for noen andre såklart.

For min del, som er ganske sjalu og usikker av meg, så er ikke avstandsforhold noe lett. Det går mye opp og ned, men vi er veldig flinke til å snakke sammen ofte, og å fortelle hverandre hva/hvordan vi føler det. Jeg er helt utslitt til tider, og lurer ofte på om det i det heletatt er noen vits, men alt i alt så er det jo det. Det er jo derfor vi enda jobber så hardt for å klare det.
Hvis man virkelig vil, så kan man klare de utroligste ting.

Det er kanskje lettere å holde ut når man har noe å se fram mot. Man vet at det er ett lys i enden av tunellen, og man vet at det blir bedre. Jeg vet jo at jeg flytter søover om ett år. Jeg vet at om 272 dager kan jeg være sammen med kjæresten min akkurat så mye jeg vil. Jeg vet at det kommer til å ordne seg !

Såklart er det trist å ikke bare kunne dra til han når jeg har lyst. Såklart er det trist å ikke kunne oppleve hverdagene sammen. Alikvell så forteller vi hverandre alt så vi går liksom ikke glipp av noe. Vi vet begge hva som har skjedd i hverandres liv, når vi møtes

.

Såklart er det også fordeler med å bo så langt unna hverandre. Avstanden trenger ikke nødvendigvis være negativ. Selv om det kanskje kan virke utenkelig at jeg skal klare å dra frem noe positivt her, så kan jeg faktisk det.
For det første så får jeg beholde kjæresten min, og min aller beste venn. Jeg får sett han, omså skjeldent, så er det bedre enn aldri.
For det andre så er det en fin måte å finne ut hvor sterk kjærligheten/forholdet vårt faktisk er. Hvis man klarer å være så langt borte fra hverandre over lengre tid, uten at forholdet går til hel***** så viser jo det en hel del i seg selv. Det viser blandt annet at man faktisk stoler på kjæresten sin (selv om man er usikker i perioder).
Enda en grunn er at det er så himla godt når man endelig ser hverandre igjen. Det er en helt fantastisk følelse å bare kunne kaste seg i armene på hverandre etter så lang tid. Det føles ekstra spessielt.
Dessuten får man levd sine egene liv, uten å føle at man heller burde være sammen med typen/dama enn å være med venner.  Det er viktig å fokusere på de gode tingene !

Husk å ta deg til til å kjenne på savnet. Selv om det ikke er noe godt å savne noen, så er det godt å vite at du har noen du er så ufattelig glad i! ♥

Og den tiden dere er sammen er det også koselig å gjøre noe ekstra ut av det, slik at du har fine minner å se tilbake på når dere ikke er sammen. Og at dere planlegger koselige ting å gjøre sammen når dere møtes neste gang !


(her var vi på tusenfryd sammens med foreldrene til Ørjan)

Håper dette innlegget gjorde dere litt kloker. Iaffal på hvordan jeg har det i mitt forhold!
-Silje S. Predosin ♥
Q: har du hatt/har avstandsforhold? hvordan var det?

.. Ihvertfall for nå!

Som vanlig, kom Louisepus ned å redda dagen min. Jeg er drittlei av å sitte her alene, og ikke gjøre en dritt. Jeg føler meg helt elendig i formen, men blir straks mye friskere til sinns bare av å være litt sosial.
Føler egerntlig at jeg ikke har så veldig mye å komme med her på bloggen for tiden, men prøver alikvell å komme med noe nå når jeg både har tid og overskudd. Ser desverre ut som at jeg får en ganske meningsløs dag imorgen også. Skole blir det nok ikke nei.. Skal både til lege/legevakta og til behandleren min på BUP. Må si jeg gruer meg litt til å komme tilbake dit igjen etter ett så langt opphold. Jeg overlever sikkert det også.. Satser jeg på.

Nå sitter vi bare her på hver vår pc, forran tv'n og snakker egerntlig ikke om en dritt. Hahaa, så sosialt ! Jeg er så glad for at jeg har noen det kan være sånn med også..

Hvem hadde ikke blitt glad av å være sammen med denne solstrålen? (bilde lånt fra Louises nettby)
Dere kan foresten finne bloggen hennes HER !!!

Har dere venner som kommer for å holde dere med sellskap når dere er syk?
-Silje S. Predosin ! ♥♥

i can only please one person each day, today is not your day.

tomorrow doesn't look good eighter

Jeg hater å være sjuk ! Det er noe av det absoultt verste jeg vet.. Og nå for tiden er jeg det masse. Det siste året har jeg vært utrolig masse sjuk, og jeg skjønne ikke hva det kommer av.
En ting er de mangesmertene jeg alltid har vært plaga med, de har blitt mye verre. Men det er ikke de jeg snakker om når jeg sier at jeg er sjuk. Nå har jeg både fått feber, kaster opp, hode dunker, har fått øyebetennelse, og har ekstremt vondt i halsen. Hvis jeg er kjempeheldig får jeg sikkert halsbetennelse igjen... herlig!

Da jeg var hos lenge forje uke, (som vanlig pga. mangesmerter) sa ho til meg at jeg skulle komme neste uke, med mindre jeg fikk enten feber eller oppkast. Diare tror jeg også ho sa, men det har jeg jo ikke fått, så det er null stress. Det er vel igrunn det eneste jeg ikke har enda.
og jaa, jeg vet at det er utrolig drittkjedelig å lese om hvor syk jeg er, og hvilken vei maten min kommer ut, men akkurat nå har jeg faktisk ikke en dritt annet å skrive om. Så sånn er det..

Han derre kjæresten min mener jo da såklart at jeg ikke får i meg nok mat eller nok vitaminer, så kanskje skal jeg faktisk høre på han nå. For engangs skyld. Skal se om det finnes noe flere vitaminer jeg kan ta, uten at de må svelges i tabelettform. Det er grusomt !!

Bare for å ikke få ett helt bildeløst innlegg, så slenger jeg med dette. Synes det passa så godt nå, dessuten så digger jeg det derre deprimerte dyret der ♥ det minner litt om meg selv !

-Silje S. Predosin ....

EDIT: jeg har jo ikke tid til å være syk denne uka. Jeg skal jo reise sørover til kjæresten min snart.. og før det har jeg masse jeg skal gjøre. Hver dag !!! FML

folk jeg såvidt vet hvem er, nære venner eller folk som har funnet meg gjennom bloggen, er veldig raske på å fortelle meg deres livshistorie eller ting de sliter med. Det kan være alt fra missbruk fra foreldres side, til problemer med rus, psykiske problemer, eller rett og slett bare folk som trenger å få ut litt av frustrasjonen sin. Såklart synes jeg det er kjempekoselig, og jeg blir veldig rørt når folk føler at de kan snakke med meg. Det de sier blir hos meg, og det vet de.

Grunnen til at jeg er så lett å snakke med, iaffal at folk føler det, kan være at de gjennom bloggen og ting jeg forteller, skjønner at jeg har litt livserfaring. Jeg elsker å hjelpe folk med det jeg kan. Omså det er bare å lytte. Jeg kommer med råd, og mine meninger. De fleste setter stor pris på det, og holder derfor kontakta med meg. Såklart kunne jeg sikkert følt meg brukt, men det gjør jeg ikke. Ikke på noen måte.

Det som derrimot kan være vanskelig, er at jeg involverer meg for mye. Jeg tenker på de, og lurer på hvordan det går. Når det går dårlig for de, får jeg kjempevondt inni meg. Og hvis de plutselig slutter å snakke med meg, blir jeg livredd for at noe kan ha skjedd. Jeg tar ting så utrolig til meg, noe jeg kansje ikke burde gjøre. Men hey, jeg er da bare mennesklig, er jeg ikke?

Slik føler jeg meg i hodet noen ganger, altsååå ..